Nnorthlisting
Logg innKom i gang

Hvordan beregne timepris som håndverker: regn deg fram til et tall som holder

Slik regner du ut timeprisen din: lønn, faste kostnader, fortjeneste og fakturerbare timer. Med regneeksempel, påslag på materialer og vanlige feil.

Publisert 21. oktober 2026

Ikke juridisk rådgivning. Satser og regler endrer seg, så sjekk kildene nederst.

Mange setter timeprisen ved å se hva andre tar. Eller ved å ta det de tjente som ansatt og legge på litt. Begge deler kan gå bra en stund. Men det er ikke sikkert prisen dekker det det faktisk koster å drive.

Timeprisen er ikke lønnen din. Den skal betale lønnen din, bilen, verktøyet, forsikringene, regnskapet og alle timene du jobber uten å få betalt. Her er en enkel måte å regne den ut på.

Formelen

Timepris eks. mva = (lønn + faste kostnader + fortjeneste) / fakturerbare timer

Det er alt. Det vanskelige er å fylle inn riktige tall. Vi tar dem én og én.

1. Hva vil du ha i lønn?

Start med det du vil sitte igjen med før skatt i løpet av et år. Vær ærlig. Tenk på hva du kunne tjent som ansatt i samme fag.

Husk at du som selvstendig mister ting en ansatt får gratis:

  • Feriepenger. En ansatt har krav på feriepenger etter ferieloven. Du må selv sette av penger til ferien.
  • Pensjon. En arbeidsgiver må spare minst 2 prosent av lønnen til tjenestepensjon. Har du enkeltpersonforetak, sparer ingen for deg med mindre du gjør det selv.
  • Sykepenger de første dagene. Som selvstendig næringsdrivende har du i utgangspunktet ikke sykepenger fra første dag. NAV har frivillige forsikringer som kan dekke dette, men de koster.

Har du enkeltpersonforetak, betaler du også høyere trygdeavgift av næringsinntekt enn ansatte gjør av lønn. Skatteetaten oppgir 10,8 prosent for næringsinntekt i 2026, mot 7,6 prosent for lønn.

Har du AS og tar ut lønn, kommer arbeidsgiveravgift, feriepenger og pensjon på toppen av lønnen. Da er det lønnskostnaden, ikke lønnen, som skal inn i regnestykket.

2. Hva koster det å drive?

Skriv opp alt som koster penger i løpet av et år, uansett hvor mye du jobber. Gå gjennom kontoutskriften for fjoråret hvis du har den. Typiske poster:

  • Bil eller varebil: leasing eller avskrivning, drivstoff, bompenger, forsikring, service
  • Verktøy og maskiner, og slitasje på dem
  • Ansvarsforsikring og andre forsikringer
  • Regnskapsfører og revisor
  • Telefon, internett og programvare
  • Arbeidsklær og verneutstyr
  • Kurs, sertifiseringer og medlemskap
  • Leie av lager eller verksted
  • Markedsføring, nettside, skilting

Det er lett å glemme de små postene. Hver for seg er de ikke mye. Til sammen blir det fort mange titusener.

3. Hvor mye fortjeneste trenger firmaet?

Fortjeneste er ikke det samme som lønn. Det er pengene firmaet trenger for å tåle en dårlig måned, en kunde som ikke betaler, eller en ny maskin. Uten fortjeneste går du i null i gode år og i minus i dårlige.

Hvor mye du skal legge på, er et valg. Mange regner med et prosenttillegg på toppen av lønn og kostnader. Velg et tall og juster når du ser hvordan året går.

4. Hvor mange timer kan du faktisk fakturere?

Her gjør de fleste den største feilen. Et normalt arbeidsår er 37,5 timer i 52 uker. Det blir 1 950 timer. Men du kan ikke fakturere alle.

Trekk først fra tid du ikke jobber:

  • Ferie
  • Helligdager
  • Sykdom

Trekk så fra tid du jobber, men ikke får betalt for:

  • Befaringer som ikke blir til jobb
  • Tilbudsskriving
  • Kjøring mellom jobber og til grossisten
  • Innkjøp og henting av materialer
  • Fakturering, regnskap og purring
  • Telefoner og meldinger med kunder
  • Reklamasjoner du retter gratis

Bruk egne tall hvis du kan. Se over kalenderen og timelistene for en vanlig måned. Hvor mange timer sendte du faktisk regning for?

Et regneeksempel

Tallene under er bare et eksempel. Bytt dem ut med dine egne.

Ola har enkeltpersonforetak. Han vil ha 600 000 kroner i året før skatt. Faste kostnader er 250 000 kroner. Han legger på 10 prosent i fortjeneste.

Timer: 1 950 timer, minus fem uker ferie, helligdager og en uke sykdom. Da er han nede i rundt 1 650 timer. Han bruker omtrent sju timer i uka på befaringer, tilbud, kjøring og papirarbeid. Det er ca. 320 timer i året. Igjen: rundt 1 300 fakturerbare timer.

Regnestykket:

  1. Lønn og kostnader: 600 000 + 250 000 = 850 000 kr
  2. Med 10 prosent fortjeneste: 935 000 kr
  3. Delt på 1 300 timer: ca. 720 kr i timen eks. mva
  4. Til privatkunder: ca. 900 kr i timen inkl. 25 prosent mva

Legg merke til hvor mye timene betyr. Hadde Ola regnet med 1 650 fakturerbare timer, ville han fått ca. 570 kr eks. mva. Da ville han tapt rundt 150 kroner på hver eneste time han fakturerte.

Ikke glem materialene

Timeprisen dekker arbeidet. Materialene er en egen sak. Du bruker tid på å bestille, hente og frakte dem, og du tar risikoen hvis noe er feil. Derfor er det vanlig å ta et påslag.

Pass på forskjellen mellom påslag og margin. Påslag regnes av innkjøpsprisen. Margin regnes av salgsprisen. Kjøper du for 1 000 kroner og legger på 25 prosent, selger du for 1 250. Fortjenesten på 250 kroner er da 20 prosent av salgsprisen. Vil du ha 25 prosent margin, må du legge på en tredjedel.

Sjekk mot markedet

Når du har et tall, sammenlign det med hva kunder i ditt område er vant til å betale. Er din pris mye høyere, må du kunne forklare hvorfor. Kanskje du har spesialkompetanse, kortere ventetid eller bedre garanti.

Er prisen din mye lavere enn markedet, er det et varsel. Ofte betyr det at du har regnet med for mange timer eller for lave kostnader. Ikke senk prisen for å vinne jobber før du vet hva det koster deg.

Regn prisen på nytt minst én gang i året. Kostnadene endrer seg, og det gjør satsene for skatt og avgift også.

Kort oppsummert

  • Regn alltid eks. mva. Mva er ikke dine penger.
  • Ta med alle kostnader, også de små.
  • Ikke regn med flere timer enn du faktisk fakturerer.
  • Legg på fortjeneste i tillegg til lønn.
  • Oppgi pris inkl. mva til privatkunder, så de ser hva de skal betale.

Vil du slippe å regne for hånd, kan du bruke den gratis timepriskalkulatoren. Den regner også ut påslag og margin på materialer. Når prisen er på plass, er neste steg et tydelig tilbud. Det er det vi i Northlisting jobber med, men du kommer langt med en enkel tilbudsmal også.

Kilder