Nnorthlisting
Logg innKom i gang

Betalingsplan og forskudd: slik får du betalt underveis i jobben

Slik setter du opp en betalingsplan som kunden forstår: forskudd, delbetaling etter fremdrift og sluttfaktura. Med eksempel og regler for fakturering.

Publisert 28. oktober 2026

Ikke juridisk rådgivning. Reglene for regnskap og forbrukere kan endre seg, så sjekk kildene nederst.

Et bad til 250 000 kroner kan ta flere uker. Du kjøper inn fliser, membran og utstyr. Du betaler lønn til folkene dine hver måned. Hvis kunden først betaler når alt er ferdig, er det du som har finansiert jobben.

Det kan gå bra en stund. Men det skal ikke mer til enn at én kunde betaler sent, eller at noe går galt på slutten. Derfor bør større jobber ha en betalingsplan. Her er hvordan du setter den opp, og hva du må tenke på.

Hvorfor du bør avtale betaling før du starter

En betalingsplan gjør tre ting for deg:

  • Den jevner ut pengestrømmen. Du får inn penger mens kostnadene løper, ikke etterpå.
  • Den gir et tidlig varsel. Betaler ikke kunden første delfaktura, vet du det før du har lagt ned hele jobben.
  • Den gjør sluttfakturaen mindre. Det er lettere for en kunde å betale 50 000 kroner til slutt enn 250 000.

Det viktigste er at planen står i tilbudet eller avtalen. Kommer den som en overraskelse etter at du har startet, blir det fort dårlig stemning.

Tre vanlige måter å dele opp betalingen på

1. Forskudd, så resten til slutt

Kunden betaler en del før oppstart, ofte for å dekke materialer. Resten kommer når jobben er ferdig. Dette passer for kortere jobber med store innkjøp.

2. Betaling etter milepæler

Du deler jobben i faser og fakturerer når hver fase er ferdig. For et bad kan det være:

  • Riving og rørarbeid ferdig
  • Membran lagt og godkjent
  • Fliser og utstyr montert
  • Overlevering

Fordelen er at kunden ser hva de betaler for. Hver faktura henger sammen med noe som faktisk er gjort.

3. Fast faktura hver måned etter fremdrift

På lange jobber kan du fakturere for det som er utført hver måned. Det er ryddig, men krever at du holder oversikt over hvor langt dere har kommet.

Et eksempel

Si at du har gitt fastpris på 200 000 kroner for et bad. En enkel plan kan se slik ut:

  • Før oppstart: 40 000 kr, så materialene kan bestilles
  • Etter riving og rør: 60 000 kr
  • Etter membran og fliser: 60 000 kr
  • Ved overlevering: 40 000 kr

Tallene her er bare et eksempel. Du må selv vurdere hva som passer jobben og kunden. Poenget er at hver del henger sammen med noe konkret, og at det står et beløp på hver linje.

Forbrukeren kan holde igjen penger

Er kunden en privatperson, gjelder håndverkertjenesteloven. Den gir forbrukeren rett til å holde tilbake betaling hvis arbeidet ikke er utført som avtalt. Det er en av hovedgrunnene til at loven finnes, skriver Huseierne.

Dette er en god grunn til ikke å be om for mye på forhånd. En plan der kunden betaler for det som er gjort, er lettere å forsvare enn en plan der kunden har betalt for alt før du har startet. Det skaper også tillit. Mange forbrukere er skeptiske til store forskudd, og det er forståelig.

Husk også at du ikke kan legge på egne gebyrer for ekspedisjon, håndtering eller fakturering i tillegg til prisen for tjenesten, med mindre noe annet er avtalt. Det skal ligge i prisen.

Har du gitt et prisoverslag og ikke en fastpris, gjelder i tillegg regelen om at prisen ikke kan overskrides med mer enn 15 prosent uten avtale. Les mer om dette i overslag eller fastpris.

Regnskapsreglene for forskudd

Her er det mange som blir usikre. Skatteetaten har en prinsipputtalelse om nettopp dette for bygg og anlegg. Kort fortalt:

  • Et rent forskudd før arbeidet har startet, gir verken rett eller plikt til å utstede faktura når pengene kommer inn.
  • Når arbeidet starter, skal du fakturere i takt med fremdriften. Forskuddet regnes da som delbetaling for det som er gjort.
  • Fristen er senest én måned etter utløpet av den vanlige mva-terminen.

Skatteetaten bruker et eksempel der kunden betaler 20 prosent i januar, og arbeidet starter i april. Etter april er 10 prosent av jobben gjort. Da skal det faktureres for de 10 prosentene, og de dekkes av forskuddet. Når fremdriften går forbi det kunden har betalt, må du fakturere mer.

Det betyr i praksis at du må følge med på hvor langt jobben har kommet, også når kunden har betalt mye på forhånd. Er du usikker, spør regnskapsføreren din. Det er en billig samtale sammenlignet med å rette opp feil i etterkant.

Slik skriver du betalingsplanen i tilbudet

Hold det enkelt. Kunden skal forstå planen uten å ringe deg. Ta med:

  • Hva hver betaling gjelder. Ikke bare «delfaktura 2», men «etter at membran er lagt».
  • Beløpet, eller hvordan det regnes. Et fast beløp er tydeligst.
  • Betalingsfrist. For eksempel 14 dager.
  • Hva som skjer hvis du må stoppe. Skriv at arbeidet kan stoppes hvis en faktura ikke betales, og at du gir beskjed først.
  • At tillegg faktureres for seg. Endringer og tilleggsarbeid bør ha egen avtale og egen faktura. Se artikkelen om tilleggsarbeid.

Den gratis tilbudsmalen har et eget felt for betalingsplan, så du kan bruke den som utgangspunkt.

Vanlige feil

  • Planen avtales muntlig. Da husker dere den forskjellig. Skriv den ned.
  • For stort forskudd. Det kan skremme kunden, og du står svakere hvis noe går galt.
  • Fakturaen kommer for sent. Har du fullført en fase, send fakturaen samme uke. Venter du, venter kunden også.
  • Ingen kobling til arbeidet. «30 prosent i uke 3» er vanskeligere å godta enn «30 prosent når rørene er lagt».

Kort sjekkliste

  • Betalingsplan står i tilbudet før oppstart
  • Hver betaling er knyttet til noe konkret som er gjort
  • Beløp og frist står på hver linje
  • Forskuddet er ikke større enn du trenger
  • Du fakturerer i takt med fremdriften
  • Tillegg faktureres for seg
  • Du sender fakturaen så snart en fase er ferdig

Betaler kunden likevel ikke, finner du neste steg i artikkelen om purring. Vi lager Northlisting, der betalingsplanen kommer med i tilbudet med en gang. Men en tydelig plan på papir gjør samme nytten.

Kilder